Hva er Kommunebarometeret?

Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner basert på til sammen 155 nøkkeltall innen 12 sektorer.

Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Resultatet gir en indikator, mulighet til å stille spørsmål og ikke minst lære av andre kommuner.

Tallene er i hovedsak hentet fra SSBs Kostra-database, tall for 2022. Det er i tillegg hentet statistikk fra kilder som Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

Positiv utvikling

Flekkefjord har de siste fire årene vært blant de 10 % av landets kommuner som kommer best ut i undersøkelsen. Selv om undersøkelsen ikke er en fasit, er det en nyttig indikasjon på hvordan kommunen ligger an.

På hvilke områder gjør vi det best - og hvor er vi ikke fullt så gode?

Flekkefjord gjør det jevnt over bra på de fleste områder, men gjør det best innen områdene grunnskole og vann, avløp og renovasjon.

For grunnskole, som utgjør 20 % av vektingen i målingen, havner vi på en 11. plass. Her har vi jevnt over gjort det bra over tid, men vi ser en positiv utvikling for elevers trivsel fra 8-10. klasse, fysisk aktivitet for 5-7 klasse og andel lærere som oppfyller kravene til undervisning på 1.-7. trinn.

Innen vann, avløp og renovasjon havner Flekkefjord på en 23. plass, med jevnt over god vannkvalitet, en høy andel innbyggere tilknyttet anlegg som møter rensekrav og få vannbrudd.

Vi scorer noe lavere på enkelte økonomiske barometere, sammenlignet med gjennomsnittet. Hvilke kan du lese om i sammendraget under.  

 

Her kan du lese et sammendrag av Flekkefjords nivå i kommunemålingen

Flekkefjord havner på en 16. plass i den endelige utgaven av Kommunebarometeret 2023 fra Kommunal Rapport.

Flekkefjord har ikke vært del av noen større kommunesammenslåinger i løpet av femårsperioden som er omfattet av Kommunebarometeret. Vi kan derfor anta at resultatene er nokså sammenlignbare over tid.

Grunnskole er første sektor i barometeret. Her ser vi generelt at andelen lærere som oppfyller kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk, har økt nasjonalt de siste årene.

I Flekkefjord oppfylte 80,58 prosent av barneskolelærerne i norsk, engelsk og matematikk i 1.-7. trinn kompetansekravene i 2022. De beste kommunene ligger på 100 prosent. På ungdomsskolen oppfylte 91,11 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene.

Av dem som bor på sykehjem, var tendensen at 86 prosent hadde omfattende pleiebehov i 2022.1 Andelen øker over tid, dette indikerer at innsatsen fortsatt dreies mot hjemmebasert omsorg, og at man må være mer pleietrengende enn før for å få sykehjemsplass. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov.

For Flekkefjord hadde 84,34 prosent av dem som bodde på sykehjem, et omfattende bistandsbehov i fjor. Dette er høyere enn for mange kommuner i landet. Dette kan tyde på at kommunen i større grad har satset på hjemmebasert omsorg for dem som kan motta dette.

Det er anslått nasjonalt at fire av fem over 80 år på sykehjem har en grad av demens.

I Flekkefjord var 93,1 prosent av plassene på sykehjem skjermede og tilpasset demente i fjor. Dette er bedre enn i de fleste kommuner i landet.

Nasjonalt har andelen saker i barnevernet som tar mer enn tre måneder å behandle, gått litt ned de siste årene. Den nasjonale tendensen viser at kommunene nå overholder den normale saksbehandlingsfristen i lovverket i 89,53 prosent av sakene. Andelen fristbrudd er halvert på noen få år.

I Flekkefjord behandles 84 prosent av sakene innenfor tre måneder. Dette er lavere enn de fleste andre kommuner i landet.

Flekkefjord har ifølge statistikkene 5,9 barn per årsverk i de kommunale barnehagene. Andelen av barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage, fortsetter å øke nasjonalt. I 2021 var andelen oppe i 86,9 prosent.

I Flekkefjord går 74 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage, ifølge tallene. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde.

Kommunal Rapport korrigerer netto driftsresultat for å vurdere driftsøkonomien. Nytt for to år siden var at en del kommuner får inntekter fra Havbruksfondet. Denne utbetalingen er trukket fra for å gi et bedre bilde av den langsiktige, løpende driftssituasjonen.

Gjennomsnittlig prosentverdi for korrigert netto driftsresultat var 1,1 i 2022. For dette nøkkeltallet kan det imidlertid være viktigere å se på kommunens eget resultat enn hvordan den klarer seg mot resten av landet.

For Flekkefjord var korrigert netto driftsresultat på 0,01 prosent i fjor. Det er svakere enn gjennomsnittskommunen.

Flekkefjord har penger på disposisjonsfond, fondet var i fjor på 13,7 prosent av bruttoinntektene til kommunen. Det er mindre enn de fleste andre kommuner i landet.

Netto renteeksponert gjeld for Flekkefjord var i fjor på 44,2 prosent av brutto driftsinntekter, noe som er bedre enn de fleste kommunene i landet.

Investeringsnivået i Flekkefjord var i fjor 11,01 prosent av brutto driftsinntekter for de fire siste år, og dette er under tendensen for landet.