Råd om egenberedskap

Du trenger vann til drikke, matlaging og hygiene. Hvis du lagrer rundt 20 liter drikkevann per person, dekker du minimumsbehovet for en uke hvis noe skulle skje med vannet i springen. Noe av væskebehovet kan dekkes med jus, brus og andre alkoholfrie drikker. En mulighet er å kjøpe kanner eller flasker med vann i butikken. En annen mulighet er at du selv fyller vann fra springen. 

Slik går du fram: 

1. Rengjøring

• Vask flasker eller kanner med såpe og vann, og skyll godt.
• Fyll på vann, og tilsett to korker klorin per 10 liter vann. La det stå i minst 30 minutter. Tøm ut og skyll godt. 

2. Fylling 
Fyll kanner eller flasker helt fulle med kaldt, rennende vann fra springen. 

3. Lagring 

• Lagre vannet på et mørkt og kjølig sted der det ikke er direkte sollys.
• Rent vann på rene beholdere kan lagres i årevis uten at det blir farlig å drikke.

Vanskelig å finne plass til vannet?

• Det kan være lettere å finne plass til å lagre flere små kanner enn noen store.
• Du kan lagre vann i skap, under kjøkkenbenken eller andre steder i hjemmet hvor du har litt ekstra plass.
• Bor du i bygg med fellesarealer? Undersøk med styret i sameiet eller borettslaget om mulighet for et felles lager med vann.

De fleste boliger har elektrisitet som den viktigste kilden til oppvarming. I mange boliger er strøm den eneste varmekilden. Skjer det et strømbrudd om vinteren, kan det fort bli kaldt og mørkt innendørs. Du bør derfor ha en plan for å holde varmen. 

Dette bør du ha i boligen din:

• Varme klær og pledd, dyner eller soveposer.
• Et lager med stearinlys og fyrstikker eller lighter.
• Lommelykter eller hodelykter for å se i mørket (husk ekstra batterier). 

Alternativ oppvarming:

• Sørg for at ildsted og pipe er godkjent og i god stand, og at du har nok ved.
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk, er et alternativ ved strømbrudd.
• Nødstrøm, som aggregat eller batteri med 230-volts uttak, kan også vurderes. Da må du sette deg godt inn i regler og råd for sikker bruk. 

Hjelp hverandre - finn beredskapsvenner:

• Hvis strømbruddet blir langvarig og du ikke har alternativ oppvarming: Avtal med naboer familie eller venner om du kan være hos dem. 
• Har du selv alternativ oppvarming til strøm, og kjenner noen som ikke har det? Vurder om du kan tilby dem å være hos deg ved en krise.

I en krise er det ikke sikkert du får handlet mat. Derfor bør du ha nok mat for en uke til alle i hjemmet. 

Tenk gjennom hvordan du skal tilberede maten dersom strømmen eller vannet er borte. Bruk maten som har kort holdbarhet først, som kjøle- og frysevarer.

• Pass på at du har litt ekstra av den maten du spiser til vanlig. Handler du før det er tomt, vil du alltid ha et ekstra lager.
• Ha ekstra matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur. Gode eksempler: knekkebrød, havregryn, hermetiske linser og bønner, påleggshermetikk, energibarer, tørket frukt, sjokolade, honning, kjeks og nøtter. 
• Eksempler på langtidsholdbar mat som krever varmebehandling: pasta, ris, posesuppe, mel, middagshermetikk og frysetørket mat.
• Hvis det er matvarer som noen i hjemmet ikke tåler eller er avhengig av, må du planlegge for dette.
• Har du tenkt å tilberede mat på stormkjøkken, gassbluss eller gassgrill, bør du jevnlig sjekke at utstyret virker og er i god stand.

Betalingssystemene i Norge er sikre og effektive. Likevel kan digitale angrep, menneskelige feil, systemfeil eller strømbrudd føre til at systemene ikke virker som de skal. 

Hvis du ikke lenger får betalt slik du pleier, er det lurt om du har andre måter å betale på. 

• Ha flere betalingskort. Det kan være ulike betalingskort (debet- eller kredittkort), eller bankkort utstedt av ulike banker. 
• Ha noen kontanter hjemme, gjerne i ulike og mindre verdier. Vurder beløpet utfra hvor mange dere er i hjemmet, og hva dere kan trenge å kjøpe.
• Ha konto i flere banker i tilfelle det oppstår tekniske problemer hos en av bankene

I en krise kan det være vanskelig å komme gjennom på medisinsk nødnummer eller hos legevakten. Derfor er det viktig å kunne grunnleggende førstehjelp og ha førstehjelpsutstyr i boligen din.

• Lær deg grunnleggende førstehjelp hvis du har mulighet.
• Ha førstehjelpsutstyr i boligen din. Har du bil, bør du ha førstehjelpsutstyr i bilen også.
• Ha minst sju dagers ekstra forsyning av legemidler og medisinsk utstyr du bruker regelmessig. Lag deg en rutine der du henter ny forsyning senest en uke før du går tom.
• Ha jodtabletter hjemme (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende). Tablettene kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker og skal bare tas etter beskjed fra myndighetene.

Dårlig hygiene kan føre til smitte og sykdommer. Hvis du ikke har vann i springen, blir personlig hygiene og renhold mer utfordrende. 

• Ha våtservietter, håndsprit og engangshansker i boligen din.
• Ha ekstra toalettpapir og avfallsposer.
• Bruker noen bleier, menstruasjons- eller sanitetsprodukter, bør du ha et ekstra lager.

Ved kriser er det viktig at du får informasjon fra myndighetene om hva som skjer, og hva du bør gjøre. Forbered deg derfor på hvordan du skal få informasjon hvis strømnett, mobilnett eller internett slutter å fungere. 

Søk informasjon fra myndighetenes kanaler og fra redaktørstyrte journalistiske medier som er underlagt Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsteder ikke er tilgjengelige.

• Ha en DAB-radio som fungerer selv om strømmen blir borte. Det finnes ulike varianter som går på batterier, eller som lades med solceller eller sveiv. Husk at du kan høre på radio eller lade mobilen i bilen.
• Ha en batteribank som lades opp jevnlig.
• Skriv viktige telefonnumre på papir i tilfelle du må låne en telefon.
• Flekkefjord kommune har per i dag ikke definerte oppmøtesteder for å gi informasjon i kriser, men er i gang med å etablere dette. Informasjon om hvor dette er publiserer vi på denne siden.
• Hvis du har tilgang til internett, men mobilnett ikke fungerer: sjekk om du kan aktivere tale over wifi på din telefon, og om du har apper på telefonen som kommuniserer over internett.
• Sjekk om familie eller nabo har abonnement knyttet til et annet mobilnett enn deg.

Samarbeid og fellesskap er en stor ressurs i kriser. Snakk med dem rundt deg om hva som kan skje og hvordan dere skal klare dere sammen. 

Finn ut hvem som kan trenge din hjelp, og hvem du kan få hjelp av. Med ulike egenskaper og kunnskaper kan familiemedlemmer, venner og naboer utfylle hverandre. 

Her er noen eksempler på ting dere kan hjelpe hverandre med:

• Førstehjelp ved skader.
• Omsorg og støtte.
• Opphold og overnatting hvis noen må evakuere fra egen bolig.
• Oversettelse og forklaring av informasjon fra myndighetene.
• Praktisk hjelp til bruk av utstyr og verktøy. • Innkjøp, bæring og transport.
• Bytte eller byttelån av utstyr og varer.
• Lån av mobiltelefon som er koblet til et annet nett enn din telefon.
• Felles matlaging.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlig for å lage rådene for egenberedskap. De har en egen nettside hvor du finner tips til hvordan du kan bli bedre rustet til å takle litt større kriser og hendelser: 

Sikkerhverdag

Siden har informasjon på flere språk.